Hadeee

Orker ikke mer. Legger opp livet, så hadeeee...

Ting og tang

Har egentlig ikke så mye å skrive om idag.Har bare sovet og vært på ishallen å sett på kamp.Comet vant 5-3 over Frisk Asker:)Å så fikk jeg se Martine sin nydelige Tobias:) Herregud så liten han var. Kan ikke huske å tro at Emiil har vært nesten så liten.Meeen, slenger med noen bilder av meg og go'gutten min:D<3

Har vi O'boy?

Herregud, jeg ble vekka på den sykeste måten idag.

Min kjære Kent klarer sånn halvveis i søvne å strekke armen sin stille bort til meg, klype meg forsiktig i nesa og spørre "har vi O'boy?" O'boy liksom. Hvor faen kom det i fra?

Han hadde visst drømt at Emiil skulle få O'boy i melka si eller noe sånt:P Herregud.

Resten av dagen har vi egentlig bare slappet av, jeg har vært lat og sovet på sofaen nesten hele tiden;) Våknet midt i Charterfeber og da hadde jeg sovet fra 5 tiden.Å godt var det:)

Pakket bort alle klærene til Emiil i str 50 og 56 i stad, trist:( Men opp kom det mange nye og fine klær i str 62:) Herregud, han vokser så fort. Klærene ser liksom ikke så små ut lenger.

Nå driver vi å lager noe tacolignende greier, mens lillegutt ligger på sofaen å sover, og sikler:P Han er så nydelig. Meeeen, nå skal jeg spise god mat, så er det natta'n.

Fødselshistorien min:)

Lørdag 29.11 begynte jeg på kvelden smått å kjenne rier. Prøvde å ta tiden, men de var fortsatt veldig uregelmessige og korte. Våknet en del den natten av riene.

Søndag 30.11 dro vi en tur på nordby i 12 tiden, MED rier. Riene kom hyppigere og varte lenger. Når vi dro hjemover i 13 tiden var de nede i mellom 7-9 min mellomrom. Ringte inn på føden i Fr.stad og fikk beskjed om å komme inn når jeg hadde 5 min mellom riene. Da var det bare å vente da. Pakket sykehusbagen og prøvde å slappe av. Kl 18 var det 5 min mellom om vi ringte til svigermor som skulle kjøre oss inn å være med på fødsel. Tok med meg puta mi og la meg bak i bilen.

Kom inn på Fr.stad rundt 19, ble lagt inne på et rom med de der ctg båndene rundt magen!

Fant INGEN behagelig stilling å ligge i når riene kom, og de 30 min virket som en evighet.

Kent og Lene satt å følgte med på den skjermen som viser når jeg får rier, og hver gang det kom en sa de "når får du vondt" eller "nå kommer det en". Akkurat som jeg ikke kjente det:P

Jordmora sjekka åpning, 4 cm:)

Ble lagt inn på føderom, så var det bare å vente da.

Rundt 21 gikk Kent og Lene på hydro å kjøpte mat, jordmor var da inne å sjekka åpning. 5 cm. Riene ble bare vondere å vondere. Å jeg var bestemt på at jeg IKKE skulle ha smertestillende.

Kl ble 23, og jeg måtte gjøre noe for riene. Så jordmora tappet i badevann til meg og tok opp i lavendel så jeg skulle få slappet av litt. Å deilig var det. Kjente MYE mindre til smertene når jeg satt i varmt vann.

I 00.30 tiden gikk je opp av badekaret og fikk sjekket åpning igjen, 6-7 cm. Dette skulle ta sin tid! Jordmora sa at riene mine var litt korte, så derfor ikke så effektive. Så hu sa at om ikke riene mine snart tok seg opp, måtte hu gi meg morfin så jeg fikk sovet litt. Noe jeg nektet. Ingen skulle stikke noe nål i meg!!

Fra 01-rundt 3 fløy jeg frem og tilbake i dusjen. Klarte ikke ligge rolig og måtte ha noe varmt noe i ryggen. Kent var så snille å tørket meg og kledde på meg fordi jeg ikke orket å bøye meg.

Fikk beskjed av jordmora at om ikke vannet mitt gikk før kl 05 måtte hu ta det, fordi det her tok så lang tid, og riene begynte å slite meg ut.

Ca 04.30 gikk vannet mitt. Det kjentes seriøst ut som om jeg hadde en høytrykksspyler oppi der som spruta ut. Villeste jeg har kjent.

Etter vannet gikk ble riene skikkelig intense. De kom hvert 20-30 sekund.

Fikk tilbud om epidural, men takket pent nei. Det her skulle jeg klare uten noe som helst, men måtte prøve lystgassen;) Den hadde ingen virking på meg, så den la jeg fra meg etter 3 forsøk.

Rundt 06.00 hadde jeg 8 cm åpning, og måtte opp å stå, fordi hodet hans fortsatt lå så langt oppe. Og det var DEILIG å stå. Begynte smått å få pressrier å gud så deilig det var å få lov til å presse.

Kl 07.00 kom det ny lege inn, en liten kineser eller noe slikt. Å jeg fikk lov til å begynne å presse.

Kan ikke beskrive den følelsen engang når jeg fikk lov å presse. Det var godt!

Lille gulingen stod å skrek : Pless pless. Haha, kent og Lene holdt på å le seg ihjel.

Hu ba meg sette det ene bene mitt opp mot hofta hennes, og jeg sparka hu nesten unna. Lille dama:P Hehe..

Når halve hodet var ute, nekta jeg å presse mer. Da hadde jeg fått nok. Lene sa "nå er hodet snart ute" å Jeg skrek tilbake "det har du faen meg sagt 3 ganger nå". Lille gulingen drev å pirka nedi der, å jeg skrek:P haha, Fikk beskjed om at hvis han ikke var ute før 08 ble det sugekopp.

Pressa det siste og 07.50 kom lille gutten min til verden. Blå som en elefant, 50 cm lang og 3600 gram:)

Nydelig var han, og all smerte var glemt:)

1 time etter fødsel var jeg oppe å gikk og sa at dette kunne jeg gjort igjen:)